Litt info om Bardal
Jeg heter Svein Kolstad og skal fortelle litt om Bardal Songlag sin historie. Trygve Berg Olsen ringte meg i fjor høst og spurte om jeg kunne påta meg dette oppdraget, ikke fordi han trodde jeg kunne så mye om korvirksomhet, men mest av alt fordi jeg hadde god tilgang til Vally Stensen, som jeg liker å kalle min svigermor. Hun er nå 92 år, kjent for sin gode hukommelse og det hun særlig har lagt seg på minnet er historier om Bardal. Hun var også gift med songlagets dirigent, Magnus Stensen i 67 år og selv om hun ikke var med i Bardal Songlag så fulgte hun nøye med i korets virksomhet. Vally og Magnus har også noen bilder fra korets opplevelser, spesielt de første årene, og de er det jo morsomt å få vise frem. Lenge trodde jeg at jeg måtte nøye meg med å formidle bilder og Vallys minner. Men Trygve Berg Olsen kom heldigvis til unnsetning. Han hadde nevnt ved et par anledninger at han skulle gå gjennom noe skriftlig og enda uregistrert materiale som lå i historielagets safe på bryggen. Kanskje kunne han der finne noe om songlaget i Bardal. Og tror dere ikke lykken sto han bi. Dypt nede i safen lå der en stor brun konvolutt fra Leirfjord Ligningskontor til Magnus Stensen. Slike prektige konvolutter tok man rede på i gamle dager, denne er fra 1993, det viser frimerkene, og i denne konvolutten lå det nærmeste vi kommer fortellingen om Bardal Songlag. I konvolutten ligger en referatbok for Bardal Songlag, der er 8 brev som songlaget har mottatt på 60-tallet og der finner vi Lover for Bardal Songlag. Men hvem som har overlevert disse papirene en gang i 1993 eller 1994 til historielaget er uvisst, muligens har det vært Magnus Stensen. Men det har han i så fall ikke fortalt Vally. Tanken om å opprette kor i Bardal hadde hadde nok vokst fram hos en del bygdefolk på slutten av 1950- tallet. Korinteressen var stor over det ganske land og kor fantes en rekke steder på midtre og nordre Helgeland. Nesna hadde sitt songlag. Blanda kor fantes på Mo og på Hemnes var det mannskor. Hvem som deltok i forberedelsene til dannelsen av koret her i Bardal er litt vanskelig å vite sikkert, men Vally Stensen har minne av at Laura Borgan og Magnus Stensen hadde denne diskusjonen i 1958. Disse to hadde korerfaring. Laura Borgan kom fra Korgen, og bodde på denne tiden hos søsteren Alfhild Bjørnå på Nerremmen. Magnus hadde sunget i Hemnes Mannskor fra han var 16 år i 1944, bass, forøvrig sammen med sin far og 4 brødre, som alle hadde bass-stemmer. Disse to blir da enige om forhøre seg om interessen for å få dannet kor. Responsen var der. Flere hadde lyst å være med. Bl. a Lillemor Lorentzen som skulle bli korets første dirigent. Noen var skeptiske. Hans Vassdal likte ideen, men et kor i Bardal. Det hørtes for framifrå ut. Det lot seg nok ikke gjennomføre. Men interessen er såpass stor at ei gruppe velger å starte opp sannsynligvis fra høsten 1958. De øver i lag en gang i uka på Bardal skole og de synes de får det godt til. Så godt at de bestemmer seg for å å holde sin første offentlige framføring. Det skjedde i pinsen i 1959 i Bardal Kirke der de sang mest salmer som en del av en ordinær gudstjeneste. Og korets første sang i korets første framføring var « Kom til den hvitmalte kirke». Mellom 15 og 20 korsangere deltok. Mottakelsen var god. Og selv Hans Vassdal var overrasket. De fikk det da riktig så godt til kunne han konstatere. Men det skal gå enda ei tid før man kan si at koret formelt opprettes. Dette skjer 27.4.1960. I den anledning anskaffet man seg en bok å skrive i, og den blei kalt referatbok for Bardal Songlag, ikke møteprotokoll, men referatbok. Og denne referatboka er morsom og interessant lesning. Her fortelles det om møter og stevner og fester, i godt vær og i dårlig vær. Songlaget hadde kun to sekretærer i sin levetid, de første årene Alvhild Bjørnå, de siste årene Gunvor Nikolaissen. Og begge skrev levende om det som skjedde og begge hadde en vakker og ikke minst lett lesbar skjønnskrift. Og de første linjene i referatboka er : På sangøvelse i Bardal Songlag den 27.4.60, blev man enige om å velge styret for laget. Følgende ble valgt : Formann Steinar Bårgård Nestform. Magnus Stensen Kasserer Hjørdis Gyth Sekretær Alfhild Bjørnå 5te medlem Lillemor Lorentzen Og det første styremøte holdes få dager etterpå, den 1 mai hjemme hos Steinar Bordgård der alle medlemmene var tilstede. Det er en entusiastisk gruppe som er samlet og de tar en rekke viktige beslutninger. Og jeg refererer fra referatboka: Det blev bestemt å holde et kakelotteri med utlodning og kaffesalg lørdag 14 mai. Likeså blev bestemt å ta en tur til Låvong med konsert og nummersalg. Det for å få inn litt penger til finansiering av stevneturen. Og stevneturen det tenkes på er stevnet på Bjerka der sangerne skulle innkvarteres på Bjerka Fjernhjelpsleir. Sesongens høydepunkt som sekretæren beskriver stevnet som. Fra Vallabotn Blandakor som skulle være arrangør og vertskap for arrangementet på Bjerka hadde Bardal Songlag allerede mottatt invitasjon til å delta på stemnet som skulle være helga 18 og 19 juni. Det gikk ut en slik invitasjon til alle korene i Helgeland Songarlag som var den organisatoriske overbygningen på det meste om ikke alt av den organiserte korsangbevegelsen på Helgeland. Før Bjerkastevnet arrangeres en godt besøkt tilstelning på ungdomshuset den 14 mai med utlodning av kaker og underholdning med sang og inntekten beskriver sekretæren som enestående. Det samme programmet holdt de på Låvong noen dager senere og også her var inntektene god. Men lørdag 18 juni nærmer seg, sesongens høydepunkt seg. Og sangerne reiser på morgenen fra Leirvika til Hemnesberget med M/K Minny. Stemnet fikk meget god omtale i Rana Blad. Og Alfhild Bjørnå beskriver det som må ha vært en minnerik opplevelse. På lørdagen ble sangerne fra Bardal hjertelig mottatt og innkvartert i leiren. Der er fellesøvelser med de 4 kor som deltar på stevnet. Om kvelden er det sangermiddag og deretter festlig samvær med svingom. Det ble sent før siste mann kom seg til køys og det bli stilt overalt kan Alfhild røpe. På søndag under høytidskonserten i Korgen Kirke hadde Bardal Songlag som særnummer « Hymne» av Nils Larsen. Og særnummeret på folkekonserten var « Stille hjerte sol går ned» av Jens Bjerre. Etter bifallet å dømme var framføringen bra, skriver Alfhild. Og Vally kan fortelle at hun var tilstede på den vellykkede folkekonserten. Det var ikke helt enkelt å komme seg til Bjerka fra Bardal dengang. Men hun og svigermora og en søster til Magnus på Hemnesberget tok på seg spanderbuksene og drosjet til Bjerka for å med seg det største som songlaget til da hadde deltatt på. 1960 blir et godt år for songlaget, stor aktivitet og mye moro. Da må det fotograferes. Dette er sannsynligvis det første bilde som er tatt av koret samlet. 18 sangere foran ungdomshuset på vårparten i 1960. Damene smilende foran, og herrene bak, og mannfolka gjør tilsynelatende sitt beste for å skjule seg bak damene. Fra venstre Alfild Bjørnå, Lillemor Lorentzen , Anne Enga, Eva Lindseth,Astrid Bakkland, Hjørdis Gyth, Anne Lise Jøsevold, Gunvor Nikolaisen, Rakel Angelsen, Agnes Remmen, Jan Brattland, Magnus Stensen, Per Vassdal, Jan Brattland. På høsten i 1960 får Bardal Songlag på plass Lover for Bardal Songlag med 11 paragrafer. I arbeidet med lovene har songlaget bedt om hjelp fra Helgeland Songarlag og de får svar på velklingende nynorsk, det språk som ble brukt av mange innen songlagsbevegelsen. Fuglset Mannskor hører hjemme i Molde og det ser ut til at Bardal Songlag har brukt den samme lovtekst som de har hatt i Molde. Når det gjelder lovene så sier de at styret skal ha 5 medlemmer, og at der skal være et musikkutvalg på 3 medlemmer og en arrangementskomite på 3 medlemmer. I en paragraf står det at kontigenten ikke skal være over kr. 10.- pr år. Ellers er det med noen regler om at det ikke må være noe slinger i valsen i koret. Paragraf 2 lyder : Som medlem kan tas inn enhver vel ansett person som vil antas ikke å skade korets formål eller anseelse….» Paragraf 6: « Medlemmer plikter å møte presis på prøvene. Kan ikke et medlem møte må vedkommende melde fra til styret. Hvis et medlem uten gyldig grunn er fraværende mer enn 3 sammenhengende prøver - betraktes vedkommende som sluttet i koret….» Paragraf 9 : « Diskusjon og lagssaker skal holdes hemmelig og må ikke komme utenom koret». Lovene ser ikke ut til å skapt nevneverdig diskusjon. De vedtas på årsmøte 28.10.1960. Stort sett hvert år hadde sangerne nyttårsfest på ungdomshuset der kormedlemmene hadde invitert med sin make eller en venn. I 1961 var de 36 stykker på festen. Det ble servert lapskaus og det var vekselsvis korsang, allsang og prat. Kveldens høydepunkt var når hver av sangerne ble overrakt en presang og gaven hadde gjerne en humoristisk baktanke. Per Wassdal ledet gaveutdelingen på utmerket måte ifølge Alfhild Bjørnå. Vally Stensen kan fortelle at Magnus Stensen en gang fikk en pakke vaskepulver av merket « Bas» som han kunne bruke til å vaske melkespannene med. Og det var jo en naturlig gave å gi siden Magnus sang bass i koret. Ho Alfhild fikk ei gammel sund bumme. Hun hadde beklaget seg over at hun fikk så lite bummearbeid fra fabrikken på Nesna , men på festen fikk hun altså ei ødelagt bumme som hun kunne bryne seg på. Og Agnes på Remmen som ikke likte at mannen var så lenge borte på Lofoten, hun fikk en liten dukkemann som hun kunne trøste seg med i de vanskelige periodene. Men også den største spøkefuglen, han Per Wassdal, f ikk en gave, ei vekt i tre. Dette henspilte på at Per i sitt arbeide veide og solgte fisk, og da måtte han selvsagt tåle en fleip om at der kunne bli feil vekt innimellom. Ho Vally blir til et stort smil når hun snakker om disse årsfestene til koret. De var veldig morsomme og trivelige. Og en fest alle ville ha med seg. Så da Laura Borgan ett år ikke hadde anledning til å delta på festen ble hun så lei seg at hun like gjerne satte seg ned og skrev et dikt til songlaget. Sommeren 1961 skal koret bli satt på sin største prøve så langt i sin historie. De er invitert til sangerstevne i Mosjøen sammen med 6 andre kor på Helgeland. Og når stevnet er avsluttet kan Alfhild Bjørnå konstatere at Bardal Songlag var det minste koret , bare 15 medlemmer og at alle følte seg vel små oppå det store stillaset, men de hadde inntrykk av å ha gjort det alminnelig bra. Begivenheten får stor omtale i Helgeland Arbeiderblad. Signaturen POCO skriver en omfattende anmeldelse av korsangen til de forskjellige korene og Nesna Songlag beskrives som det sikreste koret på stevnet. Bardal Songlag mente han hadde en forbausende god korklang spesielt i lys av at de kunhadde 16 sangere. For få sangere var nok i hele korets levetid en akilleshæl for koret. Allerhelst vil man jo ha en 1. og 2. stemme på alle stemmene, men det var ikke lett å få til alltid. Ble man for få så gikk det utover klang og balanse i koret. På nyåret 1962 tok man pause i øvingene, de var for få sangere, men utpå vinteren ordnet det seg og man kunne begynne forberedelsene til den store begivenheten dette året som var stevnet på Mo i juni. « Dagene som alle sangere ser fram til, som er høydepunktet for alt strev for ampre dirigenter og ditto sangere» som Alfhild Bjørnå skriver. Og sangerne øvde for fullt opp til 3 ganger i uka. Og også dette stevnet ble en god opplevelse slik det framgår av reportasjen i Rana Blad 5.6.1962. Særnumrene for Bardalskoret var på Høytidskonserten « Du Herre som er sterk og stor» og « Altets bærer uten bånd». På folkekonserten sang koret « Midnattssalme» og « Blånande fjell». Nedenunder det flotte bildet som ble tatt av alle sangerne i aulaen på gymnaset på Mo under stevnet. Og i første rad, i midten, troner Lillemor Lorentzen, den eneste kvinnelige dirigenten på stevnet. I 17 mai markeringen hadde Bardal Songlag i alle år de virket en viktig plass. Koret hadde egne innslag med noen sanger på 17.mai festen på ungdomshuset. Og de gikk alltid i 17 mai- toget og ledet der an i allsangen som tonet ut over bygden under togets vandring. Korps fantes jo ikke i Bardal på denne tiden, men unger og voksne tydde til allsangen og siden dette skjedde i de dager der man hadde for vane å lære sanger utenat både i skole og hjem så ble der en egen høytid over det lille Bardalske tog. Tradisjonen med å synge i 17 mai- toget har man faktisk bevart inn i våre dager i bygden. Her har Jan Brattland og Magnus Stensen gjort seg klar til tjeneste for koret på 17 mai sannsynligvis i 1961. Torill Stensen er også festklar. Bildet er tatt på den veien som engang var mellom gården til Sigurd Amundsen og Elvestrand. Og på bildet over forbereder 17 mai-toget seg til avmarsj. Korsangerne har fått egen fane
