Fortelling om Bardal Songlag. Kildene til fortellingen.
Trygve Berg Olsen ringte meg høsten 2022 og spurte om jeg kunne påta meg å få fram ei historie om Bardal Songlag. Ikke fordi han trodde jeg kunne så mye om korsang, men mest av alt fordi jeg hadde god tilgang til Vally Stensen, som jeg liker å kalle min svigermor. Hun er nå 92 år, kjent for sin gode hukommelse og det hun særlig har lagt seg på minnet er historier om Bardal. Hun var også gift med songlagets dirigent, Magnus Stensen, i 67 år, og selv om hun ikke sjøl deltok i Bardal Songlag så fulgte hun nøye med i korets virksomhet. Vally og Magnus har også noen bilder fra korets opplevelser, spesielt de første årene, og de er det jo morsomt å få vise frem. Lenge trodde jeg at jeg måtte nøye meg med å formidle bilder og Vallys minner. Men Trygve Berg Olsen kom heldigvis til unnsetning. Han hadde nevnt ved et par anledninger at han skulle gå gjennom noe skriftlig og enda uregistrert materiale som lå i historielagets safe på bryggen. Kanskje kunne han der finne noe om songlaget i Bardal. Og tror dere ikke lykken sto han bi. Dypt nede i safen lå der en stor brun konvolutt fra Leirfjord Ligningskontor til Magnus Stensen. Slike prektige konvolutter tok man rede på i gamle dager, denne er fra 1993, det viser frimerkene, og i denne konvolutten lå det nærmeste vi kommer fortellingen om Bardal Songlag. I konvolutten ligger en referatbok for Bardal Songlag, der er 8 brev som songlaget har mottatt på 60-tallet og der finner vi Lover for Bardal Songlag. Men hvem som har overlevert disse papirene en gang i 1993 eller 1994 til historielaget er uvisst, muligens har det vært Magnus Stensen. Eller Gunvor Nikolaissen som var sekretær for styret da Songlaget opphørte. Denne referatboka er ei lita skattekiste for den som vil gjøre seg kjent med songlagets virksomhet. Alfhild Bjørnå og Gunvor Nikolaissen var henholdsvis den første og andre sekretæren for styret i songlaget og de begge skreiv både gode og underholdende referat om arbeidet i styret. Alfhild og Gunvor og Vally er de tre Bardalskvinner som sammen har gjort at der heldigvis er ei historie å fortelle om songlaget. Et mannfolk må vi jo ta med når sentrale kilder for denne fortellingen skal listes opp. Der er jo ikke mange av kordeltakerne som enda lever. Men Roald Jensen fra Levang som var korets siste styreformann og i dag bor på Leland eldresenter sammen med kona Janna har også bidratt med opplysninger. Det dere nå får høre er en avkortet versjon av historien om Bardal Songlag. Den som måtte ha lyst til å studere f.eks bilder nærmere, lese hva som sto i avisene på Helgeland om songlagets sanglige prestasjoner og hvilke stemner de deltok på her i distriktet vil få mulighet til det. Det vil bli lagt ut en mer fyldig artikkel om Bardal Songlag på ei nettside som historielaget har. Opprettelsen av koret. Tanken om å opprette kor i Bardal hadde nok vokst fram hos en del bygdefolk på slutten av 1950- tallet. Korinteressen var stor over det ganske land og kor fantes en rekke steder på midtre og nordre Helgeland. Nesna hadde sitt songlag. Blanda kor fantes på Mo og på Hemnes var det mannskor. Hvem som deltok i forberedelsene til dannelsen av koret her i Bardal er litt vanskelig å vite sikkert, men Vally Stensen har minne av at Laura Borgan og Magnus Stensen hadde denne diskusjonen i 1958. Disse to hadde korerfaring. Laura Borgan kom fra Korgen, og bodde på denne tiden hos søsteren Alfhild Bjørnå på Nerremmen. Magnus hadde sunget i Hemnes Mannskor fra han var 16 år i 1944, bass, forøvrig sammen med sin far og 4 brødre, som alle hadde bass-stemmer. Disse to blir da enige om forhøre seg om interessen for å få dannet kor. Responsen var der. Flere hadde lyst å være med. Bl. a Lillemor Lorentzen som skulle bli korets første dirigent. Noen bygdefolk var skeptiske. Hans Vassdal likte ideen, men et kor i Bardal. Det hørtes da for framifrå ut. Det lot seg nok ikke gjennomføre var hans vurdering. Men interessen var såpass stor at ei gruppe velger å starte opp sannsynligvis fra høsten 1958. De begynner å øve i lag en gang i uka på Bardal skole og de synes de får det godt til. Så godt at de tidlig bestemmer seg for å å holde sin første offentlige framføring. Det skjedde i pinsen i 1959 i Bardal Kirke der de sang mest salmer som en del av en ordinær gudstjeneste. Og korets første sang i korets første framføring var « Kom til den hvitmalte kirke». Mellom 15 og 20 korsangere deltok. Mottakelsen var god. Og selv Hans Vassdal var overrasket. De fikk det da riktig så godt til kunne han konstatere. Men det skal gå enda ei tid før man kan si at koret formelt opprettes. Dette skjer 27.4.1960. I den anledning anskaffet man seg en bok å skrive i, og den blei kalt referatbok for Bardal Songlag, ikke møteprotokoll, men referatbok. Og denne referatboka er morsom og interessant lesning. Her fortelles det om møter og stevner og fester, i godt vær og i dårlig vær. Songlaget hadde kun to sekretærer i sin levetid, de første årene Alfhild Bjørnå, de siste årene Gunvor Nikolaissen. Og begge skrev levende om det som skjedde og begge hadde de en vakker og ikke minst lett lesbar skjønnskrift. Og de første linjene i referatboka er : På sangøvelse i Bardal Songlag den 27.4.60, blev man enige om å velge styret for laget. Følgende ble valgt : Formann Steinar Bårgård Nestform. Magnus Stensen Kasserer Hjørdis Gyth Sekretær Alfhild Bjørnå 5te medlem Lillemor Lorentzen Og det første styremøte holdes få dager etterpå, den 1 mai hjemme hos Steinar Bårgård der alle medlemmene var tilstede. Det er en entusiastisk gruppe som er samlet og de tar en rekke viktige beslutninger. Og jeg refererer fra referatboka: Det blev bestemt å holde et kakelotteri med utlodning og kaffesalg lørdag 14 mai. Likeså blev bestemt å ta en tur til Låvong med konsert og nummersalg. Det for å få inn litt penger til finansiering av stevneturen. Stevne på Bjerka i 1960. Korets betydning for Bardalsbygden. Og stevneturen det tenkes på er et stevne på Bjerka der sangerne skulle innkvarteres på Bjerka Fjernhjelpsleir. Det er sesongens høydepunkt som sekretæren beskriver stevnet som. Fra Vallabotn Blandakor som skulle være arrangør og vertskap for arrangementet på Bjerka hadde Bardal Songlag allerede mottatt invitasjon til å delta på stemnet som skulle være helga 18 og 19 juni. Det gikk ut en slik invitasjon til flere kor i Helgeland Songarlag som var den organisatoriske overbygningen på det meste om ikke alt av den organiserte korsangbevegelsen på Helgeland. Før Bjerkastevnet arrangeres en godt besøkt tilstelning på ungdomshuset den 14 mai med utlodning av kaker og underholdning med sang og inntekten beskriver sekretæren som enestående. Det samme programmet holdt de på Levang noen dager senere og også her var inntektene gode. Men lørdag 18 juni nærmer seg, sesongens høydepunkt. Og sangerne reiser på morgenen fra Leirvika til Hemnesberget med M/K Minny. Og Alfhild Bjørnå beskriver det som må ha vært en minnerik opplevelse. På lørdagen ble sangerne fra Bardal hjertelig mottatt og innkvartert i leiren. Der er fellesøvelser med de 4 kor som deltar på stevnet. Om kvelden er det sangermiddag og deretter festlig samvær med svingom. Det ble sent før siste mann kom seg til køys og det bli stilt overalt « kan Alfhild røpe. På søndag under høytidskonserten i Korgen Kirke hadde Bardal Songlag som særnummer « Hymne» av Nils Larsen. Og særnummeret på folkekonserten var « Stille hjerte sol går ned» av Jens Bjerre. Etter bifallet å dømme var framføringen bra, skriver Alfhild. På stevnene ble det nærmest bestandig fulgt det samme mønsteret med en høytidskonsert i kirken og dernest en folkekonsert i et annet lokale enn kirken. På begge konsertene hadde korene som deltok sine særnummer, men også fellesnummer med de andre korene på stevnet. Og fra første stund så kan vi merke oss atOg fra første stund så kan vi merke oss at Bardalskoret har et ganske så krevende repertoarvalg. Det er etter mitt syn litt påfallende. Koret var ikke stort. Noen korfaglig eller musikkfaglig bakgrunn var det ikke mange av kordeltakerne som hadde. Lillemor Lorentzen, Magnus Stensen og Laura Borgan stilte nok sterkest i så måte. Men alle var de glade i sang og musikk, og de sang mye både i hverdag og til fest, og motivasjonen til å prestere godt var åpenbart veldig stor. Og Vally kan fortelle at hun var tilstede på den vellykkede folkekonserten. Det var ikke helt enkelt å komme seg til Bjerka fra Bardal dengang. Men hun og svigermora og en søster til Magnus på Hemnesberget tok på seg spanderbuksene og drosjet til Bjerka for å med seg det største som songlaget til da hadde deltatt på. Og at konserten var vellykket bekreftes av reportasjen i Rana Blad. 1960 blir altså et godt år for songlaget, stor aktivitet og mye moro. Da må det fotograferes. Dette er sannsynligvis det første bilde som er tatt av koret samlet. 18 sangere foran ungdomshuset på vårparten i 1960. Damene smilende foran, og herrene bak, og mannfolka gjør tilsynelatende sitt beste for å skjule seg bak damene. Fra venstre Alfild Bjørnå, Lillemor Lorentzen , Anne Enga, Eva Lindseth,Astrid Bakkland, Hjørdis Gyth, Anne Lise Jøsevold, Gunvor Nikolaisen, Rakel Angelsen, Agnes Remmen, Jan Brattland, Magnus Stensen, Per Vassdal. Det var stort for bygda at de hadde fått kor, og alle ville jo høre deres sang. Noen var jo var så skrøpelig at de ikke kom seg avsted til ungdomshuset for å høre på sangen. På sang og musikkens dag i slutten av mai kunne det skje at koret besøkte den gamle i hennes hjem og sang en sang eller to. Slik kunne det skje at Bergitte Breimo lå i sin seng på kammerset med vinduet åpent og fikk høre det nye kor avlevere sine fineste toner kun for henne. Petra Karoliussen, Anna Jøsevold, Kristine Amundsen og Lina Blyseth klarte og kare seg til døråpningen og ut på trappene sine og kunne derfra både høre og se at koret satte sangmessig ære på de gamle damer. Jeg tror det i dag kan være vanskelig å skjønne hvor mye korsangen betød både for de som var sangere og for folket forøvrig i bygda. Bygdene var jo dengang ganske lukkede samfunn og arbeidshverdagen nok både hard og noe ensformig for den enkelte. Det er lett å skjønne at det å få en avveksling fra hverdagsslitet ved sangen og fellesskapet på stevnene måtte være berikende for mange. Men også tilhørerne på konserter kunne få sterke opplevelser. Helge Lorentzen, sønn til Lillemor Lorentzen, minnes en konsert på en 17 mai som gjorde et mektig inntrykk på en kvinnelig tilhører. Hun reiste seg opp etter konserten og utbrøt lettere ekstatisk» Det var himmelsk å høre på». Og dette gjentar hun. Og koret mottar takknemmelig hyllesten fra kvinnen og er tydelig glad for den. På høsten i 1960 får Bardal Songlag på plass Lover for Bardal Songlag med 11 paragrafer. I arbeidet med lovene har songlaget bedt om hjelp fra Helgeland Songarlag og de får skriftlig svar på velklingende nynorsk, det språk som ble brukt av mange innen songlagsbevegelsen. I svaret får de opplyst at Fuglset Mannskor fra Molde hadde laget noen gode vedtekter som Bardal Songlag kanskje også kunne bruke. Og det ble da også gjort. Når det gjelder lovene så sier de at styret skal ha 5 medlemmer, og at der skal være et musikkutvalg på 3 medlemmer og en arrangementskomite på 3 medlemmer. I en paragraf står det at kontigenten ikke skal være over kr. 10.- pr år. Og når man lager vedtekter basert på råd fra et vestlandskor så skal man ikke forundres over at det kommer med bestemmelser om at det ikke må være noe slinger i valsen i koret. Paragraf 2 lyder : Som medlem kan tas inn enhver vel ansett person som vil antas ikke å skade korets formål eller anseelse….» Paragraf 6: « Medlemmer plikter å møte presis på prøvene. Kan ikke et medlem møte må vedkommende melde fra til styret. Hvis et medlem uten gyldig grunn er fraværende mer enn 3 sammenhengende prøver - betraktes vedkommende som sluttet i koret….» Lovene ser ikke ut til å skapt nevneverdig diskusjon. De vedtas på årsmøte 28.10.1960. Populære årsfester. Stort sett hvert år hadde sangerne årsfest på nyåret på ungdomshuset der kormedlemmene hadde invitert med sin make eller en venn. I 1961 var de 36 stykker på festen. Det ble servert lapskaus og det var vekselsvis korsang, allsang og prat. Kveldens høydepunkt var når hver av sangerne ble overrakt en presang og gaven hadde gjerne en humoristisk baktanke. Per Wassdal ledet gaveutdelingen på utmerket måte ifølge Alfhild Bjørnå. Vally Stensen kan fortelle at Magnus Stensen en gang fikk en pakke vaskepulver av merket « Bas» som han kunne bruke til å vaske melkespannene med. Og det var jo en naturlig gave å gi siden Magnus sang bass i koret. Ho Alfhild Bjørnå fikk ei gammel sund bumme. Hun hadde beklaget seg over at hun fikk så lite bummearbeid fra fabrikken på Nesna , men på festen fikk hun altså ei ødelagt bumme som hun kunne bryne seg på. Og Agnes på Remmen som ikke likte at mannen var så lenge borte på Lofoten, hun fikk en liten dukkemann som hun kunne trøste seg med i de vanskelige periodene. Hjørdis Gyth tok gjerne med seg drops fra butikken sin som hun spanderte på sangerne under øvelsene. På festen kunne endelig Per Wassdal gi henne en dropspose tilbake. Liv Bårgård bakte lefser til stort sett hele bygda og ble sikkert glad for kjevlet hun fikk fra sine sangkolleger. Men også den største spøkefuglen, han Per Wassdal som delte ut gavene til sangerne, fikk selv en gave, ei vekt i tre. Dette henspilte på at Per i sitt arbeide veide og solgte fisk, og da måtte han selvsagt tåle en fleip om at der kunne bli feil vekt innimellom. Det var forresten ei fin vekt som Alf i Yttergården hadde laget. Ho Vally blir til et stort smil når hun snakker om disse årsfestene til koret. De var veldig morsomme og trivelige. Og en fest alle ville ha med seg. Så da Laura Borgan ett år ikke hadde anledning til å delta på festen ble hun så lei seg at hun like gjerne satte seg ned og skrev et dikt til songlaget. Sangerstevne i Mosjøen 1961. Sommeren 1961 skal koret bli satt på sin største prøve så langt i sin historie. . De er invitert til sangerstevne i Mosjøen sammen med 6 andre kor på Helgeland. Og når stevnet er avsluttet kan Alfhild Bjørnå konstatere at Bardal Songlag var det minste koret , bare 15 medlemmer og at alle følte seg vel små oppå det store stillaset, men de hadde inntrykk av å ha gjort det alminnelig bra. Begivenheten får stor omtale i Helgeland Arbeiderblad. Signaturen POCO skriver en omfattende anmeldelse av korsangen til de forskjellige korene og Nesna Songlag beskrives som det sikreste koret på stevnet. Bardal Songlag mente han hadde en forbausende god korklang spesielt i lys av at de kun hadde 16 sangere.Koret sliter i motbakke. Men vellykket stevne i Mo i Rana i 1962. For få sangere var nok i hele korets levetid en akilleshæl. Allerhelst vil man jo ha en 1. og 2. stemme på alle stemmene, men det var ikke lett å få til alltid. Ble man for få så gikk det utover klang og balanse i koret. På nyåret 1962 tok man pause i øvingene, de var for få sangere, men utpå vinteren ordnet det seg og man kunne begynne forberedelsene til den store begivenheten dette året som var stevnet på Mo i juni. « Dagene som alle sangere ser fram til, som er høydepunktet for alt strev for ampre dirigenter og ditto sangere» som Alfhild Bjørnå skriver. Og sangerne øvde for fullt opp til 3 ganger i uka. Og også dette stevnet ble en god opplevelse slik det framgår av reportasjen i Rana Blad 5.6.1962. Kanskje var det på denne konserten Lillemor Lorentzen opplevde høydepunktet i sin dirigentkarriere da hun ledet felleskoret under høytidskonserten i Franz Schuberts « hvorhen skal jeg meg vende». Nedenunder det flotte bildet som ble tatt av alle sangerne i aulaen på gymnaset på Mo under stevnet. Og i første rad, i midten, troner Lillemor Lorentzen, den eneste kvinnelige dirigenten på stevnetBardal Songlag og 17.maifeiringene i Bardal. Ved 17 mai markeringen hadde Bardal Songlag i alle år de virket en viktig plass. Koret hadde egne innslag med noen sanger på 17.mai festen på ungdomshuset. Og de gikk alltid i 17 mai- toget og ledet der an i allsangen som tonet ut over bygden under togets vandring. Korps fantes jo ikke i Bardal på denne tiden, men unger og voksne tydde til allsangen og siden dette skjedde i de dager da man hadde for vane å lære sanger utenat både i skole og hjem så ble der en egen høytid over det lille Bardalske tog. Tradisjonen med å synge i 17 mai- toget har man faktisk bevart inn i våre dager i bygda. Her har Jan Brattland og Magnus Stensen gjort seg klar til tjeneste for koret på 17 mai sannsynligvis i 1961. Torill Stensen er også festklar. Bildet er tatt på den veien som engang var mellom gården til Sigurd Amundsen og Elvestrand. Og på bildet under forbereder 17 mai-toget seg til avmarsj. Korsangerne har fått egen fane og utgjør en kraftfull del av toget. Den lille gutten i høyre forkant av bildet er Helge Lorentzen som vi får tro speider etter sin mor, dirigent Lillemor Lorentzen.
Bardal Songlag og 17.maifeiringene i Bardal. Ved 17 mai markeringen hadde Bardal Songlag i alle år de virket en viktig plass. Koret hadde egne innslag med noen sanger på 17.mai festen på ungdomshuset. Og de gikk alltid i 17 mai- toget og ledet der an i allsangen som tonet ut over bygden under togets vandring. Korps fantes jo ikke i Bardal på denne tiden, men unger og voksne tydde til allsangen og siden dette skjedde i de dager da man hadde for vane å lære sanger utenat både i skole og hjem så ble der en egen høytid over det lille Bardalske tog. Tradisjonen med å synge i 17 mai- toget har man faktisk bevart inn i våre dager i bygda. Her har Jan Brattland og Magnus Stensen gjort seg klar til tjeneste for koret på 17 mai sannsynligvis i 1961. Torill Stensen er også festklar. Bildet er tatt på den veien som engang var mellom gården til Sigurd Amundsen og Elvestrand. Og på bildet under forbereder 17 mai-toget seg til avmarsj. Korsangerne har fått egen fane og utgjør en kraftfull del av toget. Den lille gutten i høyre forkant av bildet er Helge Lorentzen som vi får tro speider etter sin mor, dirigent Lillemor Lorentzen.
Koret ved ungdomshuset en 17.mai. Fanen er nå kommet på plass. Den skal være sydd av Alvhild Bjørnå. Det å ha sin egen fane var nok en æressak for korene og praktisk å ha når mange kor var samlet på stevner. 1.rekke. Liv Bårgård, Anne Enga,Hjørdis Gyth, Liv Bakkland, Gunvor Nikolaisen, Rakel Angelsen. 2. rekke. Steinar Bårgård, Roald Lindseth, Alfhild Bjørnå, Per Vassdal, Magnus Stensen, Agnes Remmen, Erling Angelsen, Jens Peder Blyseth og Anna Nikolaisen. Det fantastiske besøk fra Mo blandede kor. 1963. Bardal Songlag hadde gjennom de få årene de hadde virket nok opparbeidet seg et godt renommé. Det var derfor kanskje ikke så overraskende at songlaget på vinteren 1963 fikk en forespørsel fra Helgeland Sangerforbund om å arrangere sommerstevne dette året. Det ble mye diskusjon om dette, men koret takket nei til å påta seg et så stort oppdrag. Istedet ble de enige om å invitere Mo blandede kor på besøk til sommeren. Mo i Rana-koret tok imot innbydelsen og helgen 15 og 16 juni gjestet de Bardal. Opplegget var tradisjonelt med en høytidskonsert og en folkekonsert på ungdomshuset. Helgen ble ualminnelig vellykket og sekretæren tar ikke for hardt i når hun sier» Både korsangerne og bygdas befolkning forøvrig vil vel sent glemme denne minnerike helg.»
Korene hadde høytidskonserten i kirken med både fellessanger og egne avdelinger. Det var riktig vellykket og korsangerne tok en velfortjent hvil ved en solfylt kirkevegg etter konserten. På dette bildet er det mest sangere fra Mo. Damene stiller stort sett i bunad. Sangerne fra Mo ble innkvartert hos sangervenner i Bardal. Hyggelig var det å få besøk, men riktig storslått var markeringen da Ranværingene reiste hjem etter to-dagers besøket. Større festivitas ved en avreise fra Bardal har vel bygden knapt opplevd. Traktor med vogn benyttes til å transportere gjestene fra bygda og til Leirvika. Her er det Jens Peder Blyseth som har påbegynt opplastingen på vogna. Agnes på Remmen sitter fremst i vogna og i sofaen sitter Mo -sangere. Men Jens Peder var ikke eneste traktorsjåfør. Der var flere traktorer med vogn som var i bruk
Bygdefolket og sangerne fra Bardal møter opp i stort antall for å ta farvel med Mosangerne. Og før avreisen går til Hemnesberget med båten Ninni som tilhørte Thomas Mathiesen går praten riktig så livlig på brygga. I forkant av bildet ser dere Sverre Ellingsen fra Blyseth. Han var ikke med i koret, men ved avskjeden deltok han. Her har han blinket seg ut en prektig mosangerinne som han vil veksle noen ord med. Endelig legger Ninni fra kai, festen er over, og man skulle tro at Bardalsværingene raskt begynte på hjemveien. Men nei. De stiller seg opp på brygga. Sangere som bygdefolk og unger og ikke bare vinker de gjestene vel hjem. De synger dem avgårde, som vanlig med damene i forreste rekke, det vinkes og viftes med sangerhuer. Har Moværinger noen gang før eller siden blitt ønsket farvel på en sånn måte fra Bardal.Nei. Selvsagt ikke. Dette høydepunktet i kunsten å si adjø lar seg ikke overtrumfe. Blant mange ser vi på bildet Anna Nikolaissen og Rakel Angelsen. Den unge dame med fotoapparat er Tove Nilsskog, lærer i Bardal. Og smårollingene som titter fram mellom de voksne er Unn Jøsevold og Ranveig Stensen. Moværingene likte besøket i Bardal så godt at de inviterte til gjenvisitt på Mo allerede året etter. For mange var det nok ikke enkelt å komme seg hjemmefra, men innbydelsen ble akseptert. Reisen gikk med m/k Sigurd til Hemnesberget og derfra med buss til Mo hvor de ble innkvartert hos mosangere. Felleskonsert ble holdt på Båsmo på lørdag etterfulgt av middag hvor det ble servert skinkestek, øl og is til dessert. Selvsagt er det taler og sang rundt bordet. Salen ble så ryddet til dans og musikken spilte opp og festen varte til ut i de små timer. På søndag 14 juni ble Bardalssangerne tatt med på biltur til Umbukta etterfulgt av middag på Mo. Og nok en vellykket tur var bragt til ende
Korets tunge år fra 1965. Men ny optimisme gjennom samarbeidet med Levang. Aktiviteten i koret var høy de første årene, men etterhvert blir det mindre. Deltakelse på stevner skjer bare en gang utover det som allerede er nevnt. Aktiviteten rettes i andre halvdel av 60- tallet mer inn mot bygda og nabobygdene. Korsang ved gudstjenester og ved fester allerhelst på ungdomshuset blir de vanligste arrangementene. Leirfjord Kirke ble f.eks besøkt 14 mars 1965 der koret sang 8 sanger ved en musikkandakt. Koret forberedte også sanger til julegudstjenestene. Men det er tydelig at koret nå arbeider tyngre. Sekretær Gunvor Nikolaisen forteller i årsmøtereferatet for 1965 at juleforberedelsene denne julen hadde gått tungt. Hun skriver» … det så ikke lyst ut, men gamle sangere kom smått og hjalp oss når vi var i knipe så det gikk nu bra.» I 1966 er det ikke referert noe av aktivitet og det var vel slik det var. Gunvor Nikolaisen skriver omfattende om korets situasjon i 1967. Hun skriver og jeg siterer : « Bardal Songlag hadde møte på skolen den 19.1.1967. Det var ikke mange som møtte fram og Magnus Stensen sa at det var ikke mye å starte opp med. Vi syntes det bittert å tenke på at koret skulle gå i stå. Så spurte vi da flere om å få dem med oss, men det var få som var positiv. Så en søndag kom lærer Jåstad til Bardal med skolemusikken og han ymtet om å få noen sangere fra Låvong å øve inn stemmer der, og så forsøke å slå oss sammen å få til noen sanger til 100 års jubileleet i Leirfjord Kirke.» Og slik gikk det også. 27 februar 1967 holdes den første øvelsen der det også deltar Låvong - sangere. Og da ble det også bestemt at det skulle stille en fra hver stemme fra koret i Bardal på øvelsene i Låvong slik at det skulle bli lettere å komme i gang der. Og med iherdig øvelse, skriver Gunvor Nikolaisen, klarte de å få til så mange sanger at de ble i stand til å opptre først på 17 mai i Bardal Kapell og senere på dagen på ungdomshuset i Låvong. Sangere fra Leirfjord ble senere involvert i fellesøvelser slik at de fikk gjennomført en konsert på 100 års jubileumsdag for Leirfjord Kirke. Og hva var ikke mer naturlig enn at koret ved denne anledningen sang « Kom til den hvitmalte kirke». Samarbeidet med sangere fra Låvong blir et lykkelig grep for koret. Det ga et inspirerende løft. Da Bardal Songlag arrangerer årsmøte med fest i november 1967 så kaller man nå songlaget for Bardal og Låvong Songlag. Og når det på dette møtet velges ny formann og avgis i alt 22 stemmer ved formannsvalget så går 14 av disse til Roald Jensen fra Låvong. Det er tydelig kommet en ny giv inn i koret. Koret øvde og hadde en førjulskonsert i kirken i Bardal og i Leirfjord hvor de sang jula inn. De besøkte gamlehjemmet i Leirfjord, de besøkte 5. juledag barnefesten i Låvong. Og i 1968 er man tidlig i gang med øvelser igjen, og det går ikke mange dagene før der arrangeres en festaften i Låvong med deltakelse fra Bardal. Meget vellykket skriver Gunvor Nikolaisen. Og aktivitetene i1968 er mange. Konsert i Låvong, sangtreff i Korgen med deltakelse fra Mo, Halsøy og Korgen foruten Bardal og Låvong. Kanskje var aktivitetene for mange for på årsmøte i januar 1969 sier formann Roald Jensen at selv om man skulle være godt fornøyd med det som ble gjort i 1968, måtte man nå ikke legge for store planer. Jensen mente det var bedre med et program som koret kunne komme fra på et skikkelig vis. I 1969 skal det igjen holdes sangstevne, også denne gang i Mosjøen. Tiden går primært til å øve inn sanger til stevnet, men det ble da plass til konserter den 17 mai både i Bardal og på Låvong. 8 kor deltok på stevnet i Mosjøen den 14 og 15 juni. Bardal og Låvong Songlag sang under stevnet også på gamlehjemmet i Mosjøen. Gunvor Nikolaisen skriver i referatboka til slutt at sitat « og vi var alle enige om at vi hadde hatt en alle tiders helg». Og så er det slutt. Dette er de siste ord som skrives i referatboka. Luften er gått ut av ballongen. Man kommer ikke i gang igjen med nye øvelser på høsten 1969. En æra er slutt. Men ikke ugjenkallelig. I 1976 ringer Liv Bårgård i begynnelsen av året til Magnus Stensen og spør om det ikke hadde vært mulig å tromme sammen gamle sangere til å synge noen nummer ved 50 års jubileet til Saniteten i Bardal. Og Magnus forhørte seg med de gamle sangere, og jo da. Han klarte å stable på beina et lite kor som dekket de stemmene han mente man måtte ha. Og dette sangoppdraget på helsehuset, 7 år etter at koret faktisk sluttet skulle bli korets definitive avskjedskonsert. Nå var det over.
Nærmere om korets siste formann og korets to dirigenter. Roald Jensen som var korets siste formann bor på eldresenteret på Leland sammen med kona Janna Jensen . Det var hyggelig å besøke dem å spørre om minner fra korsangen i Bardal. Roald kan fortelle at de var 4- 5 sangere som kjørte til Bardal på sangøvelser. Foruten Roald var det Åsta Aasen, Ragnhild Haugen, Gunvor Bordevik og Margit Otting. Roald opplyser at når koret sluttet så brått sommeren 1969 så skyldtes det at Magnus Stensen varslet at han trakk seg som dirigent og de øvrige kormedlemmene så seg ikke i stand til å rekruttere en erstatter til denne oppgaven. Roald var en aktiv lokalpolitiker og organisasjonsmann i sine velmaktsdager. Kona Janna husker en episode der Roald fikk besøk av en person fra sangbevegelsen som skulle snakke med formannen i Bardal Songlag og undret seg over at han da havnet i Levang. Janna oppklarte for den besøkende: «Hvis du her i strøket oppsøker en formann i et eller annet lag og det ikke er en kvinneforening, så er det gjerne han Roald du må snakke med». Janna forteller dessuten om en årsfest i Bardal og Låvong Songlag, der mannfolkene skulle stå for serveringen. Hva de fikk servert minnes ikke Janna, men at de fikk ei sjokolademus til dessert glemmer hun aldri. Formenn i songlaget har vært disse: Steinar Bårgård (1960 - 1962). Jens Peder Blyseth (1962 - 1964). Egil Breimo ( 1964 -1965). Roald Lindseth ( 1965 - 1967). Roald Jensen ( 1967 - 1969). Etter årsmøte i november 1967 kaller koret seg « Bardal og Låvong Songlag). Dirigenter: Lillemor Lorentzen ( 1958 - 1963) Magnus Stensen ( 1964 -1969) Sekretærer: Alfhild Bjørnå ( 1960 - 1963) Gunvor Nikolaisen ( 1964 - 1969). I et lite kor så står og faller aktiviteten med dirigenten. Bardal Songlag var heldige å ha to personer i sin midte som begge hadde musikkbakgrunn og musikalitet nok til å kunne ha en slik nøkkelrolle i koret. Lillemor Lorentzen var korets første dirigent og virket fra 1958/59 til 1963. Hun ble født i 1917 og vokste opp i et musikalsk hjem der de hadde orgel. Hennes musikalitet ser man allerede i hennes tidlige barneår. Hun var så heldig å ha Olav Drottninghaug som lærer i grunnskolen i Bardal og hos han gikk hun i musikklære og lærte seg tidlig notene samt å spille orgel. Hun hadde også en kortere periode der hun var på musikk- konservatoriet i Oslo. Det hadde hun utbytte av selv om hun fikk smake på den dengang ikke helt ukjente østlandske arroganse mot nordlendinger. Lillemor var i en årrekke organist i Bardal Kirke. Hun debuterte visstnok allerede som 16 åring som organist. Det bildet dere ser er et fint minnesbilde som Helge, sønnen til Lillemor, har. Det er fra 1998 og vi ser Lillemor spille orgel i Bardalskirken. Hun er nå 81 år. Hun har besøk av to slektninger fra USA som har bedt henne om å få en omvisning i kirken og når de er fremme ved orgelet setter Lillemor seg på orgelkrakken og spiller et orgelstykke så mektig og så fint at Helge og de amerikanske gjestene både forbauses og imponeres. Dette er nok siste gang Lillemor spiller i kirken. Hun lever til hun er 87 år og helt til sitt siste har hun som daglig vane å spille på piano en times tid i sitt hjem i Nittedal. Magnus Stensen var dirigent fra 1964 til det hele var slutt i 1969. Han var født i 1928 på Hemnesberget. Også han kom fra en musikkglad familie og begynte i Hemnes mannskor så snart han var ute av stemmeskiftet, som 16 åring. I koret var også hans far og 4 brødre. Magnus var meget musikalsk, og det ble bemerket av Hans Skjæran, dirigent i Hemnes Mannskor, som disponerte en cello som var bygd av Birger Thommesen på Hemnesberget. Denne celloen lærte Magnus seg å spille delvis av Hans Skjæran og ikke minst ved at han gjennomførte et kurs i Cellospill helt på egenhånd. Celloen ble brukt under korøvelsene til å øve inn de forskjellige stemmene. Han deltok også i Hemnes Orkesterforening som desverre ikke fins lengre.Lillemor og Magnus kunne ofte dele på innøvingen av stemmene der de brukte hvert sitt instrument. Mens Lillemor brukte taktstokk, stemmegaffel og orgel som støtte i sitt arbeide med koret dirigerte Magnus med hendene. Han brukte cello, stemmegaffel og stemmefløyte. Etter korets levetid hygget Magnus seg i mange år med celloen i sitt hjem. Men i 1981 blir han opptatt i Mo orkesterforening der han er med i 20 år og har øvelse en gang i uka. På Mo. Han slutter noe motvillig da de etterhvert ble få jevnaldrende i orkesterforeningen. Og jeg synes det passer å avslutte denne lille historien om Bardal Songlag med et fint bilde av Rakel og Erling Angelsen som var to trofaste deltakere i Bardal Songlag gjennom mange år. Bildet viser at av og til er det godt å sette seg ned og ikke ha så mange planer. Og sånn kjente de nok på det i koret i 1969. Det hadde vært moro så lenge det varte, men nå var det over. Og vi holder rundt hverandre og har det bra likevel. Og denne historien hadde aldri blitt fortalt uten bidragene fra disse flotte Bardals-kvinnene. Alfhild Bjørnå, Gunvor Nikolaissen og Vally Stensen. Tre bilder som ikke er brukt under foredraget mitt. De to første er fra besøket fra Mo blandede kor. Det første er når Mo- koret ankommer Bardal med MK Ninni. Båtdekket er fullt av sangere. Det andre bildet er fra traktor- transporten av Mo-sangere fra Bardal til Leirvika. 4-5 traktorer bidro. Og så et vakkert bilde fra 1945/46 av Lillemor og ektefellen Sverre Lorentzen.